En "rotfylling" er når nerven i en tann fjernes og tannen fylles med ulike materialer. Det gjøres vanligvis på alvorlig betente tenner som ikke kan reddes på andre måter, og gjør det mulig å bevare en tann som ellers ville bli trukket.

I følge veldokumenterte undersøkelser foretatt av Dr. Weston Price som noen tannleger anser som den fremste forsker på tannhelse i historien, kan dette inngrepet på tross av gode intensjoner, være en kilde for alvorlig svekkelse av helsen. Mye tyder på at rotfyllinger fører til en farlig svekkelse av kroppens indre organer. Så personer med alvorlige helseproblemer som har fått rotfyllinger eller får dem anbefalt, bør i sin helbredelsesprosess gi høy prioritet til dette problemet.

Dr. Weston Price, tidligere leder for Research of the American Dental Association i 14 år, brukte 35 år av sin karriere på å undersøke forholdet mellom ulike sykdommer, som nyre- og hjertesykdommer, og giftstoffer som lekker fra rotfylte tenner. Resultatene hans utfordret forsvarligheten til denne akseptere behandlingsformen, og resulterte i skarpe motsetninger i tannlegemiljøet.

Dr. Prices forskning indikerer at mange ikke tolererer rotfyllinger. Hvis han fjernet rotfylte tenner fra personer med nyre eller hjerte sykdommer ble de i de fleste tilfeller bedre. For å etablere et forhold mellom tenner og sykdom, opererte han inn rotfylte tenner under huden på kaniner som har et lignende immunforsvar som mennesker. Dette førte til at kaninene døde innen to dager, og noen ganger innen 12 timer. Hvis selv bare en liten del av tannen ble implantert, døde kaninene etter to uker, eller mistet 20 prosent av kroppsvekten og døde av enten nyre- eller hjertesvikt, og som korresponderte til hva han han hadde funnet hos mennesker.

For ytterligere å demonstrere denne sammenhengen, implanterte han det samme tannfragmentet i 100 kaniner og alle døde av de samme sykdommene. En vanlig ikke infisert tann kan i motsetning til dette befinne seg under huden på en kanin i over et år uten at det har noen effekt. Dr. Prices eksperimenter viste tydelig en sammenheng mellom rotfylte tenner og degenerative sykdommer.

Prices videre undersøkelser viste at årsaken til dette problemet skyldes manglende sterilisering av tannen. Det er vanligvis streptokokkbakterier i munnen, og når en tann begynner å råtne, invaderer de tannen og begynner å nedbryte tannsubstansen. Når de først har funnet veien inn i tannen ødelegger de ikke bare "pulpavevet", men også tannens "dentin" eller beinsubstans. Dentin består av tusenvis av små porer som kan romme milliarder av streptokokkbakterier. Problemet er at kjemikaliene som tannleger bruker for å sterilisere tannen ved en rotfylling når ikke inn i disse tannporene. Etter at tannlegen har lukket tannen, forblir de resterende bakteriene i tannen og formerer seg.

Det finnes ikke oksygen i en tann som er forseglet, og i dette miljøet muterer streptokokkbakteriene for å tilpasses de nye forholdene. Normale bakterier avgir kun svakt skadelige avfallstoffer når det er luft til stede. Men mutantene i det luftfrie miljøet produserer giftstoffer som siver ut gjennom små huller i tannen. Dessverre er immunsystemets celler for store til å nå inn gjennom disse hullene og ødelegge bakteriene på innsiden, men næringsrike vesker kan nå inn og gi næring til bakteriene og gi grobunn for ytterlige vekst. Bakteriene er beskyttet inne i tannen, og utløser giftstoffer i kroppen.

Kroppen kan reagere på ulike måter på disse giftstoffene. Og Prices innsikt i disse reaksjonene utfordret på hans tid konvensjonell tenkning på dette området. For eksempel kan kroppen danne puss omkring tannen som en reaksjon på giftstoffene. Price oppdaget at dette pusset er så godt som sterilt, og at det effektivt holder giftstoffene inne i tannen intakt og upåvirket. Hans kollegaer så dette pusset på den annen side som et tegn til å gi antibiotika, som vil tillate giftstoffene å fortsette å sive ut. I andre tilfeller trenger det ikke oppstå puss eller smerter omkring tannen, men enzymer kan stimulere dannelsen av et hardere materiale enn ben omkring tannen. I vanlig medisin anses dette som en helbredelse av tannen. Imidlertid visste Price at giftstoffer fortsatt kan sive ut, og hvis en persons immunforsvar er svakt, vil disse giftstoffene angripe indre organer.

Ulike risikofaktorer virker disponerende for å utvikle problemer med rotfyllinger. Price fant at en arvelig faktor spiller inn i forhold til den enkeltes reaksjon på rotfyllinger. Særlig en høy forekomst av degenerative sykdommer i et par generasjoner gir øket risiko. Men enkelte stressfaktorer kan gjøre noen med selv en sunn genetisk bakgrunn mer utsatt for sykdom som følge av rotfyllinger. Dr. Price erfarte at de to største stressfaktorene var graviditet og influensa. Under påvirkning av hver av disse tilstandene er det større sannsynlighet for at giftstoffene fra rotfylte tenner kan føre til sykdommer. Andre faktorer er sorg, angst, frysing, alvorlig sult og akutte eller kroniske infeksjoner.

For å fjerne en problematisk rotfylling må det fjernes mer enn bare tannen. Studier har vist at bakteriedannelsen er minst en millimeter inn i beinsubstansen. Og følgelig må både overflaten av benet i tillegg til tannen fjernes for best resultat.

Prices forskning som ble publisert i en rekke tannlegetidsskrifter er aldri blitt motbevist. Økonomiske hensyn har utvilsomt gjort det lite attraktivt for tannleger å forandre sitt syn på rotfyllinger, dessverre på bekostning av pasientene. Heldigvis er bevisstheten omkring farene ved rotfyllinger voksende.

Alternative anbefalinger
I følge noen mer holistisk orienterte tannleger finnes det alternativer til rotfyllinger, men ingen av dem er særlig ideelle. Noen mener at å trekke tannen er langt mindre risikabelt, og derfor å foretrekke. Imidlertid vil en manglende tann svekke nabotennene som kan resultere i muligheten for å miste enda flere tenner. To andre alternativer er: En implantert tann som er sikret med et relativt ikke reaktivt metall som titan, eller en "bro".

Det følgende er to enkle midler for å hjelpe å holde nivået av giftstoffer i rotfylte tenner lavt. Det ene er å ta et oksygen tilskudd på daglig basis. Et av de tryggeste for langvarig bruk er i forskjellige stabiliserte oksygenblandinger som kan fås i enkelte helsekostforretninger eller bestilles på postordre. Det andre er å bruke urten kjerringrokk, som har en evne til å styrke og forsterke tenner og beinstruktur. Et tilskudd av kjerringrokk enten i piller eller i kapsler må tilvirkes på en spesiell måte for ikke å virke giftig. For bruk av Kjerringrokk som te må den koke i 20 minutter for at giftstoffene skal fordampe. Så lenge du har rotfyllinger er det anbefalelsesverdig å ta urter eller oksygenprodukter eler begge deler daglig. Som med alle tilskudd og urter anbefales det å utelate dem en dagen i uken for å gi kroppen en pause, og det gir tilskuddene større effekt.

Oversatt med tillatelse fra Paul Pitchford: "Healing with Whole Foods".

Dårlige tenner som årsak til sykdom
Av lege Knut T. Flytlie

For mange år siden ba en pasient om forklaring på følgende episode: Hennes 82 år gamle far ble innlagt på sykehus som følge av svekkelse og væskemangel, sliten og avkreftet. Det ble tatt en rekke prøver, men man klarte ikke å finne noen årsak. Til tross for at han fikk god pleie, ble det bare dårligere med ham, og nå var familien samlet for å ta avskjed med den gamle. Alle hadde avfunnet seg med at det måtte være alderen. På spørsmål om han hadde et siste ønske, ba han overraskende nok om å få se sin gamle tannlege, for han hadde tannpine. Den hyggelige tannlegen kom og trakk den betente tannen. Dagen etter var den gamle mannen frisk og kunne spasere ut fra sykehuset.

En av pasientene mine fortalte at han fikk leddgikt som 25-åring, og at hverken gullkur eller andre ting hadde noen virkning. Til slutt var det en professor som ba tannlegen hans å fjerne en tann som var øm når det ble banket på den. Resultatet var at leddgikten forsvant uten å dukke opp igjen. Pasienten er i dag frisk og rørig, 74 år og aktiv golfspiller. Eldre tannleger kan fortelle om underlige episoder av lignende art. En mann som i lengre tid har vært sengeliggende med ryggsmerter, farer opp av tannlegestolen etter at en tann er blitt lokalbedøvet. Plutselig er smertene i ryggen borte. Da bedøvelsen gir seg, vender smertene tilbake igjen. Ved nærmere ettersyn viser det seg at det er betennelse ved rotspissen i tannen ved siden av. Den blir trukket, og smertene forsvinner.

Disse forunderlige historiene har sin naturlige forklaring. Hver enkelt tann står i forbindelse med energibaner - de samme meridianene anvendes i akupunktur. En liten forandring ved en rotspiss kan blokkere den korresponderende meridianen og forårsake sykelige tilstander langt unna tennene. Man sier at tannen er det fokus som er skyld i sykdommen. Dette fokuset kan sammenlignes med en svak støysender. I en sterk og sunn kropp vil den ikke fremkalle sykdom, mens den i en svekket organisme kan bli dråpen som får begeret til å flyte over og fremkalle sykdom. Rotfylte tenner er dødt vev som har fatt lov til å forbli i kroppen for å utføre en tyggefunksjon. Dødt vev avgir kadaverproteiner som kroppen prøver å beskytte seg mot - merkaptan, indol, skatol og tryptofan. Det sistnevnte er et signalstoff i hjernen og kan forårsake tretthet. Indol er kjent i forbindelse med utvikling av kreft, og skatol er funnet i forhøyet konsentrasjon hos pasienter med sklerose. Hvis det går koldbrann i en tå, kan man se virkningen av disse stoffene. Det går betennelse i foten og leggen med rødming og hevelse opp til kneet. Når det døde kjøttet fjernes, forsvinner betennelsen.

Flere personer med rotfylte tenner har registrert at disse av og til kjennes ut som de er for høye. Årsaken er at kroppen forsøker å skyve dem ut. Og lykkes den ikke på annen måte, prøver den å lage en liten betennelse ved rotspissen. Denne kan være vanskelig å oppdage selv på et røntgenbilde og avslører seg ofte bare som en "ullen" beinstruktur når den granskes med lupe.

Alle rotfylte tenner er et fokus. I begynnelsen er signalene svake og forsterkes ved slumrende eller smertefulle betennelser. Selv om kanten av roten er omhyggelig fylt opp med rotfyllingsmateriale, kan det utvikle seg bakterier i de små sidekanalene. Disse bakteriene kan forårsake kronisk irritasjon i immunforsvaret, som derved har lettere for å bli svekket. Rotfyllingsmaterialet inneholder ofte stoffer som jodoform, for maldehyd og andre som ligner antibiotika, cellegift og kortison. Selv om dette materialet offisielt ikke kan opptas i kroppen, finner man ofte at store deler av det er gått over i kroppen og lite eller ingenting i rotkanalen. Disse sammenhengene er kartlagt gjennom erfaringer fra utlandet (Tyskland, Østerrike og Sveits), men er ikke vitenskapelig bevist. Hvis de skulle vise seg å holde stikk, noe det er mye som tyder på, er det viktig at det i fremtiden blir et nært samarbeid mellom leger og tannleger.

Utdrag fra boken: Vitamin revolusjonen av Knut T. Flytlie
Bokklubben Energica, Hilt og Hansteen Forlag, 1997

Hal Huggins   

Legingshistorier

Weston Price

Tannkart